Når man kanskje ikke lever om et år...

Hei, alle dere skjønne mennesker.

Denne bloggen er først og fremst tilegnet "Bygda mi" og menneskene i den, venner, men også mennesker jeg ikke kjenner godt, kanskje bare kjenner ansiktet til, fra barnehagen, på gata eller i butikken. Men også alle dere andre nydelige medmennesker, som uten å måtte, uten at det var 'ventet av dere', har HJULPET OSS SÅÅÅ med alt fra gode ord, småkaker og middager, tjenester, fantastiske gaver der virkelig ARBEID er lagt ned, til alt fra 'små' til store summer fra fjern og nær.

ALT fordi dere skjønner hvor tungt dette er, ikke bare for meg, men like mye for mine barn, min mann, min øvrige familie og beste venner, og vil HJELPE TIL og LETTE i en ganske så forvirrende og fortvilet tid.

Jeg vil TAKKE DERE ALLE-Alt av hjelp, fra 'smått' Til stort, er verdsatt-VÆR SÅ SNILL; ALDRI tvil på Det.

Det blir ALDRI Glemt og jeg vil så gjerne hjelpe dere ALLE i retur❤!!!

Som overskriften antyder, er det jo litt alvor over bloggen idag.

Et blogginnlegg jeg forøvrig har utsatt og enten "vært for travel eller for trøtt til å fullføre", i flere dager.

Men Sannheten er vel litt mer kompleks enn som så...

Når man strever med ting, er det vel litt opp og ned med hvordan man håndterer det.

I hvertfall hva meg gjelder.

I begynnelsen var panikken TOTAL.

JEG VAR VETTSKREMT 24 timer i døgnet. I ukesvis!

Sånt sliter på!

Hva som hadde skjedd dersom Johnny, Lise og Anne Eva, (og også bla M&P, Yvonne, Kine, Nanny, Silje Christine og Anne Hilde) ikke til EN HVER TID hadde vært ved min side eller i telefonen, vet jeg ærlig talt ikke hvor jeg hadde endt opp der og da.

Mitt LIV har vært å være mamma... Men jeg har De siste 7 årene også fått æren av å være en dypt elsket kone. Har kommet nærmere både foreldre OG min høyt elskede SØSTER som slapp alt oppe i nord og satt på et fly 3(!!!) timer etter jeg sa "Ja, jeg trenger hjelp-ungene mine trenger deg"!

FANTASTISK GODE venner har jeg også å leve for!!!

Hvordan skulle dette KUNNE håndteres?!

Jeg KUNNE jo ikke dra ifra dem.

Jeg var fullstendig LAMMET av skrekk og SORG!

Den mer lumske følelsen, var den fryktelige og vanvittig smertefulle

SAMVITTIGHETEN!

Jeg KUNNE jo ikke dra fra dem!!!!!!

Jeg VET jo at jeg har en Sykdom SVÆRT FÅ overlever mer enn de statistiske 21 mnd eller noe, etter whipple.

Jeg VET AT STATISTIKK betyr at noen av disse 21% lever MYE lenger, noen 21 mnd og noen MYE kortere.

Jeg VET jeg har små sjanser til å se mine barn bli voksne(unntatt min eldste edelsten på 21år), få barn, evt gifte seg... Alt jeg potensielt mister med min yngste, og hva HUN mister, kan jeg ikke en gang gå inn på-det er FOR smertefullt ENDA,

men det aller viktigste for MEG er FAKTISK noe HELT ANNET enn 'merkedagene og alt det der';

Jeg vil så inderlig gjerne leve for å SE hver og én av dem "finne seg selv", bli selvstendige individer med tro på seg og sitt og å få se "fruktene" av at jeg og Johnny har gjort vårt Aller beste i oppgaven og velsignelsen det har vært å få være deres FORELDRE.

Jeg vil se dem oppdage LIVET og KJÆRLIGHETEN og jeg vil hjelpe dem til å se det jeg ikke så,

før det var så altfor sent;

-At LIVET er så mye mer enn man tror, der man følger veien av rutiner.

Skole, jobb, husarbeid, denne uendelige strømmen av "beskjeder fra en del av samfunnet"...

Om at hva du eier, hvor mye du veier, hvordan du ser ut, og om du 'for Guds skyld' har på deg det merket som forteller hvor 'verdifull' du er.

For ikke å snakke om at man i visse kretser må 'være som alle andre', HA det 'alle andre har'... At du i noens øyne ikke må finne på å gå mot strømmen eller protestere mot det man personlig anser som feil rundt seg.

Hvor mange mennesker har ikke SETT andre bli mobbet og utestengt av frykt for å bli neste 'offer'.

Jeg vet at jeg har vært den som ble mobbet.

Jeg har også vært den som så på UTEN å gjøre noe OG

Jeg har vært den som 'tok igjen' ved å 'tråkke på' på en jeg anså 'svakere enn meg' selv, der og da, for å føle meg 'sterkere', for å 'hevde meg selv og eget selvbilde'...

Jeg kan ikke ærlig fortsette å skrive om dette uten å også innrømme at selv om jeg opplevde vonde ting selv, ser jeg også saken fra den andre siden-jeg hadde det vondt og lot det gå ut over en uskyldig.

Dette skjedde i overgangen barne/ungdomsskole og jeg har beklaget meg mer enn en gang til den det gjelder-

Du vet nok at jeg snakker om deg, dersom du leser dette, og selv om jeg selv ALDRI helt greier å tilgi meg selv for å ha latt egen smerte gå utvover deg de gangene, håper jeg din tilgivelse er ekte og at du ikke, som jeg enda gjør,

deler av tida;

Bærer alle de stygge ordene om mitt utseende, min vekt, min tendens til å føle for mye, vimse for mye, ta for stor plass ELLER være for stille og fraværende i 'sosiale lag', med meg.

For ikke å snakke om følelsen av å være verdiløs, som ofte følger en i lang tid om ikke for alltid, dersom man LAR DET.

Man tror lett, når man vokser opp med indre smerte og liten tro på eget selvverd,

at man ikke fortjener bedre og så godtar man igjen for mye...

Derfor har mitt aller 'største fokus' som mamma, vært å vise mine elskede jenter at det som er viktig er å være glad i deg selv og de rundt deg, å være mot andre slik du vil at andre skal være mot deg... Å godta deg selv og andre for det de er og ikke det de har, eller hvordan de ser ut.

Ikke heng deg på strømmen med mindre strømmen "føles rett", følg din egen vei,

men vær snill.. ALLTID.

Det betyr IKKE at du skal ta imot NOE 'dritt', du skal stå på egne ben og si ifra om du utsettes for urett, men ikke 'ta igjen'.

Det er ikke verdt det. Jeg har 'prøvd'.

Det ga ihvertfall ikke MEG en god følelse-uansett hvilken urett som var blitt gjort.

Vend kinnet til den som gjør deg vondt, men vær ikke slem tilbake.

VELG å være lykkelig og oppsøk det som hjelper deg å velge lykken.

Vær en GOD venn.

Vi må alle gjennom noen runder med feil 'venne-valg'.

Det betyr IKKE at du alltid er den som 'har rett' og at den andre er en 'fæl person'.

Av og til var det bare feil tidspunkt, vanskelig kjemi, dårlig kommunikasjon... Misforståelser.

Det trenger ikke feile deg...ELLER vennen som ikke forble en venn, NOE som helst.

Det kan enkelt og greit bare dreie seg om en 'feil ingrediens' i miksen dere trengte for å forbli venner.

Og for all del;

Ikke mist motet-DU ER GOD NOK!

Du må bare finne den og de rette og du må også VÆRE den rette og Det, kjære døtre, andre unge og medmennesker generelt, oppnår du/dere KUN ved å være DEG.

DET er nemlig den Eneste Du KAN være.

Først DA vil menneskene rundt deg se ditt indre lys og din godhet.

Ikke gjenta mine feil-ikke steng folk ute fordi du har brent deg på noen av dem.

Det ER dessverre ikke ALLE som vil deg godt, du VIL treffe på svik, misunnelse, 'ondskap'.

Det et dessverre OGSÅ en del av livet, MEN disse er bare en BRØKDEL av de menneskene samfunnet vårt er bygd opp av.

Det at man ikke er venner eller en gang LIKT av ALLE, betyr bare at ikke at vi/dere passer sammen og blir man ikke "BFF's", betyr det bare at ulikhetene er for store. Ikke at noen av oss/dere er 'slemme'.

Og i tillegg til at ikke "alle kan være venner", er det faktisk sånn at det er enda fler som KAN, men ikke tør, våger å tro eller mangler tillit-til seg selv og andre-og lar 'lassevis' av potensielle venner gå seg hus forbi... Hele tida.

Jeg har vært en av dem. Jeg var redd for å bli dømt og sett ned på. Ung mor, Ufør, 'alltid syk'...osv...

Jeg velger å si 'har vært' selv om jeg vet det fremdeles er en del av meg.

For Det er det, MEN jeg har begynt å se meg rundt, jeg ser venner i dere 'alle', plutselig. Jeg har VUNNET tillit til mine medmennesker. Jeg har slitt med dette av forskjellige grunner og tillatt FÅ inn i min innerste sirkel. Jeg har vært redd for å ikke være god nok , men har også vært formet av tidligere svik og vonde opplevelser.

Men når alt kommer til alt; Jeg har vært ei pyse!

Det har vært mennesker rundt meg hele tida-mennesker jeg SKULLE HA sluppet 'inn', men som jeg istedenfor holdt på

'Vennlig avstand'.

Dere det gjelder; Unnskyld. Jeg hadde ikke skjønt det jeg skjønner nå.... Mer og mer for hver dag. De FLESTE er gode og vil Godt og jeg måtte på en måte bli dødssyk for å 'skjønne det'.

Så kom jeg tilbake til dette med å være 'dødssyk', da.

Søren klype...

Nei, vet du, selv om det er skremmende som FAEN å 'kanskje feire sin siste jul' og ikke få oppleve alt jeg ville oppleve med ungene.

Jeg glemte forresten at jeg og Johnny skulle reise Europa rundt i Bobil og at jeg, Anne Eva og Yvonne, skulle eie et felles hus. På Alcudia(hvis jeg får bestemme);)!

Å ikke få følge min elskede Johnny på de drømmeturene vi skulle ha når ungene vokste til-eller tilbringe tid med mine venner som er som søstre i et hvitt murhus med takterasse i varmen, er SKREMMENDE OG SMERTEFULT så til de grader!

MEN jeg MÅ være ærlig med meg selv og nå også dere;

UANSETT hvor vondt det er, så HAR JEG LÆRT så utrolig mye.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ville gjort det igjen-dersom jeg bare får leve.

Det er jo målet.

Å trosse disse forbaska statistikkene...

Å overleve det nærmest 'uoverlevbare'.

Jeg har unger å

Følge opp, en Kjæreste å leve et Liv med, venner å ivareta og nye venner å gå i møte, jeg har gamle kjente å ta opp tråden med og jeg vil LEVE

Dere andre; Husk å leve dere også. Dere ER gode nok! Ta flere sjanser, stol på deg selv OG andre. Går du på en smell, reis deg. LEV

Takk for alt dere Har lært meg

Og God jul, ALLE SOM EN

Takknemlig klem,

Miriam.

24 kommentarer

malich

23.12.2015 kl.12:54

Så utrolig vondt å lese !:( Ønsker deg en super jul <3 Krysser alle fingre og tær får deg.. Og sender deg slle gode tanker og til familien din.....


WageHopeByMiriamma

23.12.2015 kl.13:09

malich: Takk<3 God Jul Til deg og dine<3!


Merete

23.12.2015 kl.13:46

❤️


WageHopeByMiriamma

23.12.2015 kl.13:49

Merete: <3


Kine

23.12.2015 kl.13:56

❤️ Evig glad i deg gode gode vennen min😘


WageHopeByMiriamma

23.12.2015 kl.14:08

Kine: Og Jeg I deg, vakre Kinemor<3!!!


Magni

23.12.2015 kl.14:53

Sterkt lesning, Miriam. Tårene renner for deg , din familie og venner❤ varm klem til deg


lene

23.12.2015 kl.15:03

<3 <3 <3


WageHopeByMiriamma

23.12.2015 kl.15:27

lene: <3 <3 <3


WageHopeByMiriamma

23.12.2015 kl.15:27

Magni: <3 <3 <3


Torill

23.12.2015 kl.15:31

Der kom tårene mine... så uendelig godt du har så mange rundt deg som du kan snakke med å få hjelp av, det betyr veldig mye når en er i slik en situasjon. Har opplevd mitt med å miste store broren min 💙 og pappa som går gjennom dette nå. Venner betyr utrolig mye.Håper dere kan kose dere maks i julen ❤ GOD JUL 😀


WageHopeByMiriamma

23.12.2015 kl.16:39

Torill: Å, jeg VET at du og dine VET<3!!! Masse gode tanker og god jul til dere ALLE<3!!!


Grete

23.12.2015 kl.18:35

Uff tenker masse på deg, du er utrolig sterk.

Ønsker dere en riktig God Jul <3


WageHopeByMiriamma

23.12.2015 kl.19:03

Grete: Takk og i like så<3!


Julie

23.12.2015 kl.21:36

God jul til deg og dine ❤ flott innlegg. Stå på snuppa. De beste ønsker fra meg og barna ❤


WageHopeByMiriamma

23.12.2015 kl.21:45

Julie: <3God Jul<3


Anne Hilde

23.12.2015 kl.23:23

Dine ord er kloke, sanne ord <3

Mine ord blir fattige, tårene store!

Jeg er veldig glad i deg og evig optimist for en god sann venn <3

God jul til hele familien <3 kommer over en tur i morra <3


WageHopeByMiriamma

23.12.2015 kl.23:44

Anne Hilde: Velkommen Venn<3!!!!!


Camilla

28.12.2015 kl.19:57

Jeg vet ikke hvem du er sånn egentlig, men jeg kom over bloggen din via felles bekjente på fb. Jeg må bare legge igjen noen ord å si at dette er kanskje det ærligste og sterkeste jeg noen gang har lest. Jeg jobber i helsevesenet og har møtt en god del mennesker i krise og sykdom, man forstår at livet er så inderlig sårbart og at man plutselig en dag kan rammes selv.. Jeg håper så inderlig av hele mitt hjerte at du vil trosse statistikken og at tiden du har foran deg vil bli så god som den kan. At du holder deg sterk og positiv. Jeg sender krefter, de beste ønsker og håp din og deres vei. Jeg heier på deg!! <3 Jeg vil fortsette å lese denne sterke bloggen og reisen din mot å bli frisk, jeg skal leve så godt jeg kan å være god mot de rundt meg. Dine ord vekker virkelig takknemligheten i meg, jeg skal ikke ta noe for gitt. Takk for det, Miriam. Klem fra meg.


WageHopeByMiriamma

28.12.2015 kl.22:09

Camilla: TusenTusen Takk for gode ord og for at du har forstått hvor jeg vil hen<3!
Det gjør meg glad<3!!!
Klem<3


Johnny

28.12.2015 kl.22:23

Camilla, jeg er mannen til Miriam.

Du har forstått budskapet til min vakre kone.

Man skal ikke ta noe forgitt i livet for det kan fort snu.

Takk <3


WageHopeByMiriamma

29.12.2015 kl.14:11

Johnny: <3


Lena

28.03.2016 kl.18:20

Jeg mistet min mann en gang, og jeg hadde ikke råd til å miste ham igjen. Jeg kunne ha vært en mislykket mor hvis jeg ikke konsultere Dr IREDIA.

Min terapeut rådet meg til å prøve åndelige midler på min mann og hun anbefalte Dr IREDIA via drirediaherbalhome@gmail.com fordi hun vet godt antall mennesker som han har hjulpet.

Mitt tilfelle var så fryktelig at min mann alltid truer meg ikke å involvere meg i noen av hans hemmelige saker, holder han en rekke hemmeligheter, og vi kunne ikke være sannferdig til hverandre etter 3 år av vårt ekteskap. Jeg husket noen ganger i fjor at han forsvant for tre måneder, og dukket opp den dagen jeg fødte sønnen vår. Jeg overhead hans samtale nylig at han ønsker å flytte permanent til et land jeg ikke er kjent med. Det verste er at han aldri nevnt dette til meg før han begynte å opptre trette og snakker om skilsmisse. Han sa at han angret gifte fordi jeg holder blokkere hans veier og lovet å skille ekteskapet før han forsvinner for å møte sin nye kjæreste. Det var da jeg gråt og tok saken til Dr IREDIA som ledes av min terapeut. Den faktiske årsaken til hans handlinger ble avslørt av DR IREDIA, at min mann ble fanget av en dame som han møtte på Internett som bruker onde ånden å kontrollere ham. Jeg var glad da jeg hørte dette fordi jeg mistenkte det også. Å kutte min historie kort; jeg gitt penger til de nødvendige elementer for å kaste spell. Etter at han var ferdig med å kaste spell, på den andre dagen, de begge hadde en krangel og han banket opp kjæresten sin, og han kom hjem tigge meg til å tilgi ham at hans øyne er fjernet nå at han aldri vil gjøre noe som vil skade hans familie igjen, og lover å være en omsorgsfull far og aldri å jukse på meg igjen. Jeg er så glad for at jeg ikke miste ham til jenta og all takknemlighet går til Dr IREDIA for sitt store arbeid. Jeg vil også råde deg til å ta kontakt med Dr IREDIA for alle typer utfordringer i ekteskapet, vil han være svaret på dine problemer. Kontakt ham nå med denne e ..... drirediaherbalhome@gmail.com for din ekteskap vil aldri forbli den samme.


WageHopeByMiriamma

30.03.2016 kl.01:24

Lena: mitt ekteskap og min mann er vidunderlig????????


Skriv en ny kommentar



Design av JMWebDesign

Jeg en 39 år gammel, lykkelig gift mor til 4 døtre (5-21). Fikk i august 2016 mitt livs sjokk og kjemper nå kampen mot bukspyttkjertelkreft. Har operert bort svulsten (whipple-operasjon) og er nå ferdig med adjuvant kjemoterapi. Sjansene er små. Men jeg er meg-ikke statistikk og jeg gir ikke opp før jeg må. Håper dere vil være med meg på reisen.

Kategorier

Arkiv

JM WebDesign

Design laget av JMWebdesign.no

hits