SMERTER og frokost...

God morgen... Eller formiddag er vel rette betegnelsen.

Jeg var imidlertid tiiiidlig våken og ble omgående klar over at jeg ikke hadde videre mulighet for bevegelse.

Jeg er jo ganske godt vant med dette siden jeg har levd nesten hele livet med barneleddgikt, deretter akutt artritt og i perioder store problemer med en rygg som nylig, ifølge sjokkerte leger på Riksen, så ut som en S og til den grad skadd at de ikke greide å sette en vellykket ryggmargsbedøvelse.

Alt dette er antatt å være som følge av av autoimmune/ bindevevssykdommer.

Poenget er at jeg burde ta det med ro og tenke at dette jo skjer Hver vinter, men hvor tror dere hjernen min vandrer? Jo, selvsagt til; "Det er SIKKERT spredning til ... Ja, og så videre.

Det eneste jeg vet sikkert, er at jeg Ikke akkurat er positiv i dette henseendet idet jeg våkner klokka 5-7 og registrerer nok en gang at jeg "ikke kan bevege meg".

Deretter følger hver gang en rutine med å mykne opp nok til å greie å NÅ MEDISINER og deretter en eller annen form for føde:D!

Det har definitivt blitt bedre etter at jeg fikk muligheten til å ha næring av forskjellig slag ved min side av senga:)!

"Maten" jeg ALLER helst vil ha HVER MORGEN, er hjemmelaget juice av f. Eks div sitrus, grønnkål, ingefær, spinat og litt honning i ny og ne.

DET gir meg 'godfølelsen'.

Men vi har ikke alltid det ferdig i kjøleskapet, og man blir jo heller ikke så veldig mett av juice, så da må man ty til andre ting.

Kald havregrøt eller sånn rett i koppen-havregrøt er knall som morgen-energi når man ikke lenger er istand til å stå opp uten å ha NOE i kroppen.

Yoghurt med Anne Hildes granola og Johnnys fiiiiiiiinkjørte/hakka nøtter og tørka frukt-mix funker fint og med flere typer knekkebrød og en dunk 'småpålegg' samt en drøss anna småpell, er jeg sikret næring og Johnny sikret liiitt mindre mas;).

Det virker kanskje rart, dette 'voldsomme næringshysteriet', men alle sykehusene gjorde ved hver sin tur, feilen å tro at 'de andre' ga meg innstrukser og ENZYMER. Noe som er LIVSVIKTIG etter en slik operasjon.

Men jeg fikk altså ikke dette før jeg hadde funnet ut av ting selv, og fikk underveis erfare hvor fryktelig underernæring føles!

Jeg tar fremdeles ikke til meg nok næring fra maten, spesielt dersom jeg slurver litt, og må hver dag tenke på hva jeg putter i munnen.

Tipper tidsnød(=lite juice mm), Julemat og godteri(dog ikke mye) er mye av grunnen til at jeg har vært så dårlig i jula.

Når jeg derimot IDAG endelig nådde 'levelig nivå', vekket jeg Johnny og Prinsessa.

Jeg og prinsessa så en film mens Johnny laget juice og fruktsalat til hele hurven.

Noe av salaten sparer jeg i kjøleskapet og har blandet med granola++ til kvelden eller neste morgen.

Nå som endelig Johnnny fikk overtalt lillemor med opp og ut, har jeg planer om å gå i dusjen og sortere alle millionene av floker i mitt nye, nå enda tynnere, ullaktige hår.

Så er planen å prøve alt jeg makter å ikke sitte i hele dag.

Hva er dine #lørdagsplaner ?

Klem og ønsker om at du og dere har en fin lørdag med alt du måtte ønske av innhold:)

Smil til sidemannen på bussen, gi bort en 50-lapp(eller mer) til noen som ber om det på gata, vær snill mot noen som du kanskje ikke akkurat nå mener 'fortjener' det.

Tro meg.

Din dag BLIR bedre og kanskje du samtidig fikk noen til å føle seg bare litt mer verdifulle.

Make it count!

#kreft #helse #mat #sunn #juice #frukt #grønt #aftermath of the #whipple #panCan #pankreas #oneinmillions

2 kommentarer

Marielle Bratthammer

02.01.2016 kl.14:31

God bedring! Håper dagen blir bedre enn morgenen <3

WageHopeByMiriamma

02.01.2016 kl.15:40

Marielle Bratthammer: Jeg også... Ikke Veldig heldig til nå, men jeg er ihvertfall dusja og ute av senga. Bare det er en 'kunst' idag;)! Nå greier mannen min håret mitt:D! Hehe

Skriv en ny kommentar

WageHopeByMiriamma

WageHopeByMiriamma

40, Evje og Hornnes

Jeg en 39 år gammel, lykkelig gift mor til 4 døtre (5-21). Fikk i august 2016 mitt livs sjokk og kjemper nå kampen mot bukspyttkjertelkreft. Har operert bort svulsten (whipple-operasjon) og er nå ferdig med adjuvant kjemoterapi. Sjansene er små. Men jeg er meg-ikke statistikk og jeg gir ikke opp før jeg må. Håper dere vil være med meg på reisen.

Kategorier

Arkiv

hits