Som vanlig handler det om kreft, helsevesen, kjærlighet og sånn<3 ;)!

Jeg vil takke mine venner for å arrangere konsert så jeg og min kjære fikk en fin kveld med ALLE DE FLOTTE MENNESKENE SOM KOM❣

Jeg vil Takke artistene som stilte opp:

Tor Egil Andersen

Bent ivar Depui Tversland

Michael Aadal

Renate Røverdatter Aasen

Christian Andersen

Bjørn-Thore Aastveit

Alle sammen er magiske på hvert sitt vis og jeg nøyt hvert sekund❣

Takk❤

Og jeg vil takke snille Jan Erik Aadal og hans vakre fru Aase fra Aases Verden for å ha stilt lokaler mm til disposisjon.

❤❤❤

De lagde en kveld vi aldri glemmer og da Cristian Andersen Sang 'sangen vår'; "Den finaste eg veit" og vi fikk en dans sammen som seg hør og bør, var kvelden for meg komplett❣

Jeg var også sliten og måtte "lure meg hjem", mens Johnny koste seg velfortjent videre ei stund etter å latt "alt handle om meg og ungene" i såå lang tid❤❤❤❗

Han kom smiiiiiiilende og lykkelig hjem og det varmet hjertet mitt enda mer da han fortalte om alle varme ord og støtte-erklæringer fra så mange❤❤❤❗

All kjærligheten❤!!!

TAKK❣

Jeg hadde som sagt en fantastisk kveld, men av flere forskjellige grunner som ytterligere sykdom i familien-Blant annet hele 3 jenter fra 5 til 16 med vannkopper og en kjær Pappa som ikke er i slaget

Dette i tillegg til egne plager og redsler, bla pga at jeg etter første omgang cellegift sist uke, ble så syk at jeg havnet på akutten etter nærmere et døgn med høy feber og nærmere var 'bevisstløs'. Jeg ble dermed 'nektet 2. Dose', og kan med det si at jeg ikke har hatt det særlig bra.

Jeg ble forøvrig sendt hjem med STRENG BESKJED om å holde senga til jeg var mye bedre, noe skjønne onkologen min ringte for å understreke viktigheten av neste morgen.

Det var BARE er virus, men å 'miste en behandling' skremte meg.

Det har altså vært tunge dager-igjen, som sagt, Men med en mann og noen døtre som viser meg enorm forståelse og kjærlighet, går 'alt' seg til.

Jeg sliter litt med tanker om diverse, men det er vel bare naturlig i denne situasjonen:)?!?

video:video

Min kjære yngtstedatter sang igår kveld noen SANNHETENS ORD for meg og jeg ble overøst av god-ord om hva hun mente om meg og det var godt hun sovnet da jeg sang for henne, for ellers hadde nok tårene endt med å sprute ut av øynene mine❤❤❤❣

Hun er så utrolig full av kjærlighet, den lille jenta mi❣

Så får jeg daglig 'snapper' av alle 4 jentene mine❣

Jeg setter SÅ stor pris på den appen som tillater oss å sende hverandre gode ord og morsomme bilder, chatte og chatte 'live.'❣❣❣❣

Jenter: husk at Jeg elsker dere hvert sekund ut av hver dag av mitt liv❤❤❤❤❗

Forleden kom en snap av kjæreste niese Oda Birgitte også og som alltid blir jeg kjempeglad❣

Jeg er Så evig glad i deg og dere også❣

Nydelige Tante Kristin svarer på Yvonne Emilies snapper, kjæreKjære VENN, Viv og elskede søster-mi, Lise sender bilder via snap og messenger❣

Så må jeg dele et av ingrid Elisas siste mesterverk av lillesøsteren;

Må også vise et av favorittbildene mine-som er av min elskede eldstedatter og yngste vofsejente😘❣

Jeg takker nok en gang Gud, skjebnen eller 'bare egen særs gode smak" samt "Johnnys MOT(som tok 1kvinne, 3 tildels høylydte jenter i ett falleferdig hus)den dagen han valgte "OSS(alle)"!!

❤❤❤

Han er det beste som noen gang har skjedd meg og jeg stoler 100% på ham, MEN det beste er at JEG ELSKER HAM OG JENTENE OG OMVENDT SÅ UENDELIG MYE og er ikke redd for å si det

Igjen... Og igjen;)

En av flere grunner til mine tunge dager, er at den eneste kvinnen/personen jeg ble kjent med i VERDEN som VIRKELIG skjønte hvordan dette er for meg, nå er død💔❗

Hun var en ENGEL og støttet ALLE på tross av egen smerte og frykt, hun var en fantastisk glødende, snill, vakker, engel på jord.

Hun støttet meg SÅ i starten, vi var like gamle, men hun var 2 År inn i det da vi 'møttes' via en støtteside for Whipple-opererte.

Hun var PÅ diagnosetidspunktet inoperabel fordi det var for langtkommet da det ble oppdaget.

Hun ble ikke trodd i tide!

Det var altså fra starten 'dårligere prognoser for henne, men likhetene er store ellers;

Hun hadde en

-KJÆRLIG&ELSKET mann✔

-3 barn i fra liten til 'stor'✔

-var 38 år✔

-Hadde et nærsamfunn som hjalp det de kunne✔

-Fikk Adenocarsinoma i hodet på pancreas, 35 år gammel-altså én av millioner, som jeg (men med spredning-hun stadie 4, jeg 2b(?)).✔

-Hadde INGEN fortid som skulle tilsi at hun kunne få denne sykdommen nesten utelukkende eldre og gamle får. Vet ikke tallene i USA, men statistisk, ligner de på norske tall, tror jeg. ✔

Men i motsetning til i Norge, har legene operert flere ganger og PRØVD ALT, for å redde eller ihvertfall

forlenge livet hennes.

Hun hadde, statistisk sett, hatt 2-6mnd fra starten hvis ikke, men i stedet fikk hun nærmere 3 år med sine vakre barn og familie, bestevenninnen som var med henne til alle timer og så mange venner og kjærlige kjente generelt.

Hun kjempet til siste slutt, fordi de lot henne få lov!!! Man trenger den retten når man er MAMMA!!!!

Nei forresten; ALLE trenger å ha den retten, om de velger å bruke den eller ei.

Jeg føler at jeg, med denne sykdommen, i Norge, nesten behandles som en hund, der ANDRE bestemmer når jeg har lidd nok fordi behandlingen ikke ventes å hjelpe/redde livet mitt.

Ingen ser ut til å ta i betraktning at jeg er 38, ikke 78!!!

Over til Heather igjen-ja jeg blander meg og mitt inn litt her, selv om det gjelder HENNES TRAGISKE BORTGANG

Først den siste uken forsøkte hun å akseptere at kampen 'måtte avsluttes'.

Hun tok det selvsagt fryktelig tungt og som mødre gjerne gjør, var det barna og mannen hun tenkte på først og fremst.

Som jeg kjenner så godt igjen, var hun mer bekymret for alle hun elsket enn døden i seg selv, men hun hadde en sånn TILLIT til Gud og jeg misunner henne hennes UROKKELIGE MOT OG den HELT TRYGGE TROEN PÅ GUD!!!!!!

Jeg har enda 'barnetroen', men den fullstendige sikkerheten HUN hadde, innehar dessverre ikke jeg.

Og jeg leter og jobber med det hver dag. Jeg trenger noe å TRO på når alt er svart, som de aller fleste, vil jeg tro.

Jeg innser at det er sykdom og frykt som førte meg hit, men jeg forsøker hver dag å bli mer sikker på at Gud og et etterliv hvor min KJÆRLIGHET lever videre, finnes. Dersom jeg skulle ende som en del av DEN statistikken.

Alle skal vi dø, men jeg "er ikke ferdig her enda" og jeg håper Gud hører min

bønn❤

Og AT helsemyndighetene LAR MEG KJEMPE om jeg (sannsynligvis) får spredning som jeg selvsagt også håper blir oppdaget TIDLIG fordi "de" KANSKJE til meg gir rett til faste kontroller også-noe som de fleste andre får.

Men uansett;

Heather døde på søndag. Og av mer enn én grunn, er 'hjertet mitt knust'.

Og i Norge får rundt 6-700 mennesker dette i året. Jeg tror jeg alene er den av en (eller kaaaanskje to) av disse under 40 i Norge.

Hun var én av disse svært få i Sin stat i USA.

Det var på et vis godt å ha hverandre når man er så få.

Selv om man ikke unner NOEN denne Jævelsjukdommen som pga fåtallet det rammer(tjener ikke noe på oss)ikke får samme hjelp eller NOK HJELP av helsevesenet.

Fordi ikke engang DE greier å skjule tvilen og mens de sitter og forteller oss at vi aldri må miste håpet-nekter de oss rundt neste hjørne samme oppfølging som f.eks brystkreftpasienter.

Fordi "De ikke har forsket frem bevis på at det 'virker'", og med det menes det at det 'ikke er 'verdt pengene'.

Men jeg og Heather(som ihvertfall fikk de sjansene de kunne tilby!!) er(var) 38 år gamle.

Jeg vil ikke få tilbud om jevnlig ct for å fange opp små metastaser FØR de er forlangtkommet, jeg vil ikke få tilbud om opersjon hvis det er spredning til f.eks leveren(mest vanlig). De har ikke 'bevis' på at det vil hjelpe, og da er pengene bortkasta, er vel årsaken. Selv om det er fint mulig, ved svulster som ligger 'rett til', å stråle eller helst operere bort den delen av leveren.

Ikke misforstå; De foretar slike operasjoner på ANDRE KREFTFORMER MED SPREDNING, om jeg har forstått rett, men ikke på meg. For jeg har kreft i pankreas=ikke håp om overlevelse allikevel. Det er ikke forsket nok på fordi det er så sjeldent og etter min og andres mening LITE LØNNSOMT!!!

Det at jeg vet om ihvertfall 2 tilfeller der nordmenn har hatt pengene til å dra til Tyskland, fått behandling som har fjernet svulstene og for å ikke 'lyve' skal jeg innrømme at jeg ikke VET sikkert om det varte på han ene(selv om det ble antydet), men han andre, en mann i 40-åra, er idag i full jobb gode 6 år etter operasjon. Spredningsfri.

LATTERLIG! Han måtte betale den (jeg mener å huske det var) millionen selv og når han har bevist 5!års overlevelse som man til og med etter en whipple UTEN lokalspredning (som jeg Hadde pga legenes SOMMEL!), kun har 10-20% sjans til.

Gjennomsnittlig levetid etter en vellykket whipple uten NOE spredning er mellom 20-30%.

Med lokalspredning(igjen; som jeg); Langt dårligere prognoser.

Har skjønt at det er ned mot 5% sjanse for meg å leve 5år, men det hender.

Men, som en kreflege sa til oss;

"Det er en skam når vi vet om mulighetene som KAN redde liv eller utsette døden i LANG TID, men blir nektet å gjøre det, pga sykehus-økonomi!!!"

Så det handler om penger-som vanlig!

Kun 'de rike' får sjansen!!!

Og her sitter jeg og ser på Heather som 'skulle vært borte for lengst'. OM hun hadde bodd HER-Heldigvis bodde hun DER❣hun fikk i det minste LOV til å kjempe pga god forsikring via mannens jobb. De var langt fra rike og fikk(som meg) hjelp av familie, venner pg nærsamfunn. Mennesker som forsto alvoret og VAR DER FOR DEM. Unnet dem ALT GODT til siste slutt.

Sånn som de aller fleste jeg har møtt av mine medbygdinger og medmennesker på min "kreftvei"❤-enda kort i forhold til hennes!

Jeg er så glad for at de fikk skape minner sammen det siste året SELV om de var "sikre" på å skulle greie det.

Og jeg TRODDE at hun skulle klare det mer enn at jeg skulle->PGA hennes EGEN urokkelige tro

Nå sier jeg snart takk for nå. Jeg vet ikke når jeg er 'på igjen' fordi jeg har innsett at jeg trenger å være litt 'selfish' og ikke legge fullt så stort press på meg selv.

Jeg undrer meg over om jeg muligens er litt for 'følsom' til å blogge så åpent. Har fått noen kommentarer på at man da må vente seg reaksjoner, men naive meg trodde det ville være nærmest udelt positivt.

Men uansett noen små og FÅ KOMMENTARER-jeg Har innsett at de fleste vil meg så godt at jeg gråter bare ved tanken, men ikke alle skjønner 'greia'❣

JA, jeg vil OVERLEVE dette!!!!!

Og OM det ikke skulle skje:

JA, jeg vil skape minner med MANN og barn som de ALDRI GLEMMER❣

I tilfelle.

Blir jeg uglesett av noen som helst fordi mine drømmer er slik, får det bare være. Det viktigste er at FAMILIEN skjønner meg

Takk igjen til dere Alle som har hjulpet❣.

Julen ble magisk fordi vi hadde fått den hjelpen til å dekke helse-utgiftene+++som ELLERS hadde gått til gaver.

Takk til dere som forstår❤❣❗

Nå har vi som følge av konserten fått opphold på hotellet ut behandlingstiden. TUSEN TAKK❣❣❣

Jeg vil gjerne også si at OM de som SÅ SNILT har samarbeidet om dette, heller vil gi resten av pengene til f. Eks kreftforeningen, er det noe vi forstår 100%❣❣❣

Det er viktig for meg å si. Vi visste jo ikke om dette i forkant og forventet det ikke heller❤❗

Men takknemligjeten er STOR OG det er også forståelsen om dere skulle ønske å 'spre midlene litt'❣

Jeg vil ikke føle at vi oppfattes som 'griske' så derfor ville jeg si det klart og tydelig at vi IKKE blir skuffet eller noe slikt dersom det er ønskelig😘❗

Stor klem fra 'litt følsomme' og redde, men dog så TAKKNEMLIGE for ALL GODHET vi møter daglig❤❣

Miriam❣

11 kommentarer

Marielle Bratthammer

05.02.2016 kl.17:03

<3 <3 <3

WageHopeByMiriamma

05.02.2016 kl.17:26

Marielle Bratthammer: <3 <3 <3

Anne Marie Grefsrud

05.02.2016 kl.17:41

Sangen "du er den vakraste eg veit" er også yndlingssangen til Erik og meg !!! Sender dere alle mange gode og varme klemmer !!! 😊💙💚💜💖

WageHopeByMiriamma

05.02.2016 kl.18:44

Anne Marie Grefsrud: <3<3<3

Anne Hilde

05.02.2016 kl.21:16

Glad i deg <3

WageHopeByMiriamma

06.02.2016 kl.05:37

Anne Hilde: <3

lene

05.02.2016 kl.21:42

WageHopeByMiriamma

06.02.2016 kl.05:37

lene: :)

WageHopeByMiriamma

06.02.2016 kl.17:47

WageHopeByMiriamma: <3

lene

06.02.2016 kl.08:18

WageHopeByMiriamma

06.02.2016 kl.17:47

lene: :)<3

Skriv en ny kommentar

WageHopeByMiriamma

WageHopeByMiriamma

40, Evje og Hornnes

Jeg en 39 år gammel, lykkelig gift mor til 4 døtre (5-21). Fikk i august 2016 mitt livs sjokk og kjemper nå kampen mot bukspyttkjertelkreft. Har operert bort svulsten (whipple-operasjon) og er nå ferdig med adjuvant kjemoterapi. Sjansene er små. Men jeg er meg-ikke statistikk og jeg gir ikke opp før jeg må. Håper dere vil være med meg på reisen.

Kategorier

Arkiv

hits